Regelmessig vurdering av resultater er viktig for å vite hva man oppnår med innsatsen. Et hvert tiltak er i realiteten et eksperiment og kan ha uintenderte positive og negative virkninger. Det er viktig at erfaringene med tiltakene, både gjennomføring og resultater, brukes i det videre arbeidet.

Den viktigste indikatoren for å måle effekten av kjønnsbalansetiltak er endringer i andelen kvinner og menn i forskjellige stillingskategorier og når det gjelder nyansettelser (se kartlegging). Dette er imidlertid en aggregert indikator som sier noe om den samlede kjønnsbalansesituasjonen og ikke nødvendigvis noe om effekten av enkelttiltak.

Det er derfor viktig å vurdere hvordan enkelttiltak eller et sett av tiltak har fungert. Gjennomførte tiltak kan vurderes lokalt av en gruppe, for eksempel ledergruppen. Spørsmål til diskusjon kan være:

• Hva er den observerte effekten av nye tiltak som er blitt implementert?
• Hva har fungert og hva har ikke, og hvorfor?
• Hva bør vi fortsette med? Hva bør vi tenke på nytt om?

Det kan være nødvendig også å rådføre seg med ansatte, gjerne de som skulle dra nytte av tiltakene, for å få en god situasjonsforståelse. Dette er en kvalitativ evalueringsform som kan gi et godt utgangspunkt for nye strategiske valg av tiltak.

På institusjonsnivå kan det være nyttig å også vurdere effekten av institusjonsbrede tiltak som for eksempel kvalifiseringsstipend, startpakker og mentorprogram. Individrettede tiltak kan vurderes på to plan:

Individuelle effekter - hva mottakerne oppnår i form av karrierefremgang

1. Konkret forbedring av karriereutvikling i form av opprykk, publikasjoner, nettverk og prosjekt
2. Personlig opplevelse av tiltakets nytte, for eksempel større handlingsrom, støtte til innsats, økt motivasjon og opplevelsen av å føle seg verdsatt og bli satset på.

Organisatoriske effekter – hva organisasjonen oppnår i form av bedre kjønnsbalanse og likestilling

1. Den symbolske virkningen av en synlig satsing på likestilling – kvinners eller menns opplevelse av at de blir verdsatt og ivaretatt av organisasjonen
2. Antall søknader om deltakelse i likestillingstiltak
3. Antall stipendmottakere eller mentorprogramdeltakere
4. Antall opprykk – personer som kvalifiserer til toppstillinger
5. Økt publiseringsfrekvens